Vår bagasje – Hvilken påvirkning kan dette ha på parforholdet vårt?

Camilla Sørensen, parterapeut

Camilla Sørensen, parterapeut

Hvordan vi har det i eget parforhold kan påvirke oss på forskjellige måter i hverdagen.

Nå er vi i en tid der vi får mer tid til å tenke. Tiden vi er i nå er også ganske annerledes enn før. Da kan også parforholdet bli mer sårbart og utsatt for destruktiv atferd. Om ikke utagert, kanskje du holder det inni deg? Som parterapeut mener jeg at det nå er viktig å ta ekstra godt vare på parforholdet og forebygge til det stresset mange opplever ved juletider. 

Foto: @wideinwonder, Bergen




Hvordan vi har det i eget parforhold kan påvirke oss på forskjellige måter i hverdagen. Visste du at hvordan du reagerer i ulike situasjoner kan ha med hvordan du selv har hatt det i din oppvekst? Hvordan din tilknytning var til dine omsorgspersoner som barn og hvordan de løste konflikter, kan påvirke deg i voksenlivet og i kjærligheten. For har du noen gang tenkt over hvorfor du reagerer slik du gjør? Har du tenkt over hva det var som skjedde i den situasjonen som gjorde at du følte det slik? Disse spørsmålene kan få oss til å reflektere over hvorfor vi er som vi er, og hvorfor vi gjør som vi gjør. Det handler mye om hva vi har blitt lært gjennom tiden og hva vi ikke har blitt lært. 

Ifølge Psykolog John Gottman tar vi med oss vår historie inn i parforholdet. Gottman forsket på dette og ble nysgjerrig på hvordan par med utrygg barndom hadde det i sine parforhold. Resultatene viste at barndommen hadde mye å si for hvordan de håndterte vanskelige situasjoner og mange var også mer ulykkelige etter å ha blitt foreldre for første gang. Det Gottman til slutt kom frem til var at samlivskurs hadde stor effekt på disse menneskene.  

En annen psykolog som har forsket på dette er Dr. Sue Johnson. Hun er klinisk psykolog og har i mange år forsket på hvordan parforhold kan repareres, hvordan kjærlighetsbånd fungerer og hvordan mennesker utvikler seg. Hun trekker frem en viktig teori i et tilknytningsperspektiv som hun utviklet for over 30 år siden. Hun mener at vi mennesker har et medfødt behov for emosjonell tilknytning. Om vi er tilkoblet eller frakoblet i vår relasjon har mye å si for vår lykke, mener hun. Johnson identifiserte også at når en trygg relasjon blir utsatt for trusler, at man blir usikker eller redd, da begynner samspillet i parforholdet å kjøre seg fast. Er ikke partnerne emosjonelt engasjerte og tilstede for hverandre, eller like tilgjengelig som før, kan paret begynne å føle seg avvist eller kjenne på følelsen av tap. Så starter disse mønstrene vi mennesker låser oss fast i. Og hvordan vi behandler hverandre i konflikter, repeteres om og om igjen. Det blir som en dans, men du kan også kalle det et mønster. Disse mønstrene kan være avgjørende for hvordan dere reagerer i ulike situasjoner og kan til tider bli slitsomt for dere. 

Vi reagerer ut fra hvordan vi er blitt som mennesker gjennom vår barndom og erfaring. Emosjonelt engasjert tilstedeværelse utgjør  forskjellen på om vi er trygge eller utrygge i parforholdet.

Camilla J.J Sørensen

Vi lever nesten hele vårt liv i våre tanker og vi skulle så gjerne ønske at vår partner kunne lese dem, ikke sant? For hvis vi ikke føler oss forstått eller anerkjent, så kan det trigge noe i oss som igjen kan føre til avkobling. I parterapi leter vi etter mønster. Vi identifiserer og ser hvordan dere reagerer når alarmberedskapet tikker inn. Er du den som trekker deg tilbake, eller følger du etter? Vil du ikke snakke om det, eller vil du snakke om det med en gang? Begge deler er helt normalt. Det er ikke galt at du vil snakke om det med en gang, og det er heller ikke galt om du ikke vil det. Vi er alle forskjellige og det handler om å finne ut av hvordan håndtere og forebygge disse situasjonene som oppstår, slik at dere kan ha et godt liv sammen.


Hva ble du lært og hva lærte du ikke

Spørsmål som kan dukke opp i parterapi kan være «Vil du fortelle litt om hvordan relasjonen var mellom dine foreldre? » Hva er det første som dukker opp hos deg? Hvis du så dem krangle, fortell litt om hvordan de ble venner igjen. Dette for at du skal tenke etter hva du opplevde selv som barn og hva du har tatt med deg videre av det. Det som slår meg er at flere sier de har hørt og sett krangling, men ikke så ofte at foreldrene ordnet opp. Det skulle ikke snakkes så mye om hva det handlet om eller hva som hadde skjedd. Enten så var alt som om ingenting hadde skjedd, eller så kunne de merke stemningen i luften. 

Når man selv blir foreldre går man inn i en rolle der man tar med seg verdier og opplevelser fra egen barndom. Vi foreldre bør lære barna våre konflikthåndtering. Måten vi foreldre diskuterer på,lærer barna og de tar dette med seg videre inn i sitt liv. Hvis vi blir flinke på dette, får barna et bedre utgangspunkt når de skal starte sin reise inn i kjærligheten. Så hvis det nå er slik at dere er uenige og mistenker at barna hører noe, hvorfor ikke spørre dem, og snakke med dem om det?  Dere kan si: «Mamma og pappa er litt uenig. Vi har sagt unnskyld og er veldig glade i hverandre.» Lær barna hvordan dere løser det. Lær dem at voksne sier unnskyld. Lær dem også at det er lov å være enig om å være uenig. Har dere ikke tid til å snakke ut om det der og da, kan dere si til barna at dere var uenige i noe og at det er helt normalt som menneske å være uenig, men at dere er glade i hverandre for det.

Gottman sier at lykkelige forhold ikke er forhold der man aldri krangler. Noen av de viktigste forskjellene mellom lykkelige og ulykkelige parforhold er at lykkelige parforhold klarer å gjøre reparasjoner på forholdet lettere og fortere slik at de kan vende tilbake til den gleden det er å være sammen. Og hvis vi vet noe om hva som kan trigge oss eller hvis vi kan kjenne etter at det snart koker over, så kan vi lære å styre vårt reaksjonsmønster. Dette er enkle teknikker som krever litt trening. Hvis foreldre skriker høylytt foran barna, eller krenker og kritiserer hverandre regelmessig, er ikke dette hensiktsmessig i lengden for barna. Barn lever i sin egen boble og de tror ofte at mye er deres feil. Barn er ekstremt tillitsfulle overfor sine foreldre og de tilgir så og si alt! De gjør ikke som du sier, de gjør som du gjør.


RÅD til hvordan håndtere diskusjoner:

  •  Det handler om å snu seg mot hverandre og lytte, men dette kan være vanskelig om   situasjonen er opphetet. Ta en pause på 30 minutter, vend deretter tilbake til hverandre
  • Du trenger ikke være enig for å lytte og anerkjenne. Du får snakke, enten først eller etterpå. Dere kommer lengre ved å gi hverandre denne plassen.  Når dere snakker sammen skal dere begge også få dele bekymringer, frykt og behov. Prøv å snakk i «jeg» form og beskriv situasjonen så objektivt som mulig. Da hjelper du din partner fra å gå lettere i selvforsvar og det vil bli lettere å lytte til det som blir sagt. 
  • Innse at dere begge har litt feil og litt rett. Dere tolker situasjonene forskjellig. Innrøm feil og si unnskyld. Det koster lite og gir mye. Gjør gjerne opp før dere legger dere, så slipper dere tankekjør på kvelden. 

Selv om vi har blitt voksne har vi alle et lite barn i oss som søker etter å bli elsket og trøstet. «Vi har alle sår som lengter etter å gro. Dette er også et utgangspunkt for dine forventninger og behov.Så hva om jeg sier at du har kraften i deg til å snu et mønster i ditt parforhold. Dere kan velge hvordan dere ønsker å behandle hverandre. Det kan starte med å bli mer bevisst over egen historie. Hvordan har din historie formet deg og hvilke valg tar du i ulike situasjoner på bakgrunn av denne?

80 moduler | Faglig kunnskap | Helt gratis

Last ned appen i dag